Når du søker om et forbrukslån vil banken foreta en kredittvurdering. Der forsøker de å avdekke om det er forsvarlig å låne deg penger, ut i fra din økonomiske situasjon. Her kan du lese om hvordan banken går frem, og hva du selv bør tenke på.
Minstekravene for å få låne
Inngangsbilletten for å få et forbrukslån er relativt grei. Bankenes krav varierer noe, men alle opererer innenfor disse rammene:
- Alder – du må være mellom 18 og 25 år
- Arbeidsforhold – du må ha fast inntekt eller fast trygd
- Inntekt – de strengeste bankene krever en årsinntekt på 250 000 kroner
- Nasjonalitet – du må være norsk eller bo og betale skatt i Norge
- Betalingshistorikk – du kan ikke ha betalingsanmerkninger
Noen banker krever i tillegg at du ikke er over en viss alder når du søker, eller når lånet er oppgjort. Grensen er ofte på 75 år dersom banken har slike regler.
Inntektskravet er som regel et minimum. Hva du tjener vil i tillegg påvirke hvor stort lån du kan få. Det siste punktet om at du ikke kan ha betalingsanmerkning er ufravikelig.
Unntaket her er det fåtallet banker som tilbyr lån med sikkerhet (pant i bolig). Disse lånene er først og fremst myntet på de som vil refinansiere annen gjeld for å komme seg ut av en gjeldsknipe.
Bankenes kredittvurdering
Om du møter den spesifikke bankens minstekrav, vil banken fortsette med en mer grundig kredittvurdering. De henter inn offentlig tilgjengelige opplysninger om inntekt, gjeld, personalia, og så videre. Den viktigste informasjonsbiten som innhentes er kredittscoren din. Banken har som regel et minstekrav, for eksempel at scoren er over 20 når skalaen går til 100 (100 er da best mulig kredittscore). Kredittscoren virker ikke bare inn på om du får låne, men også hvilket rentetilbud du eventuelt vil få fra banken.
Har du passert denne sjekken, gjenstår det fortsatt noen andre momenter som banken må vurdere.
Dette må banken ta hensyn til
I følge retningslinjene fra Finanstilsynet må banken ta hensyn til flere ting før de tildeler deg et lån. Dette går på både om du bør få låne i det hele tatt, og hvor stor lånesummen kan være dersom svaret er ja på det første spørsmålet. De viktigste momentene i retningslinjene er følgende:
- Banken må beregne om du har inntekter nok til å betjene et nytt lån, sett i forhold til nåværende inntekt og gjeld.
- Din samlede gjeld, inklusive det nye lånet, bør ikke overstige fem ganger årsinntekten din.
- I beregningen skal banken ta høyde for at du bør kunne klare en renteøkning på dine samlede lån og kreditter på minst 5%.
- Låneavtalen bør ikke løpe lengre enn fem år for et forbrukslån.
Nedbetalingstiden kan overstige fem år dersom du bruker et billigere forbrukslån til å refinansiere annen gjeld. I så fall kan lånet ha en løpetid som er like lang som den eksiterende gjeldens løpetid, men aldri mer enn 15 år.
Farlig smutthull i påvente av gjeldsregister
En av grunnene til at man aldri kan stole blindt på bankenes vurdering, er mangelen på et gjeldsregister i Norge. Bankene har nemlig ikke full oversikt over søkerens gjeld per i dag. Gjeld som ikke er tinglyst, det vil si lån og kreditter som ikke er pantesikret, blir ikke registrert noe sted. Dermed er det mulig å ta opp mange forbrukslån, eller pådra seg gjeld fra flere kredittkort, uten at det oppdages. Det vil si, det oppdages som regel når betalingsproblemene begynner å melde seg.
Et gjeldsregister er under etablering, og endringer kommer i løpet av 2019. Inntil det er på plass er det opp til søkeren selv å være edruelig når han eller hun tar opp gjeld.
Hva du selv bør tenke på
Dine vurderinger som potensiell lånetaker bør inkludere flere momenter enn det bankene tar med. Dette dreier seg om forhold som bankene ikke har mulighet til å vite noe om. Her er det viktigste du bør ta med i vurderingen:
- Har du gjeld som ikke er pantesikret og tinglyst? Regn over om din totale gjeld kommer over fem ganger inntekten.
- Har du en stabil og trygg inntektskilde?
- Er jobbsituasjonen din oversiktlig nok til at du kan forvente like god inntekt i årene fremover?
- Er du ved god helse, eller står du i fare for å miste noe av inntjeningsevnen din på grunn av helsemessige forhold?
- Kan familie- og bosituasjonen din endre seg slik at det blir vanskeligere å håndtere gjelden din?
Om du absolutt har behov for å låne, men er i en usikker arbeids- eller helsemessig situasjon, kan det være en idé å ha låneforsikring. Merk deg at en slik forsikring vil fordyre lånets totalkostnader. Flere forsikringsaktører har også valgt å fjerne dette produktet fra porteføljen sin de siste årene.
Unngå gjeldsfellene
Det aller viktigste er å kjenne til sine egne begrensninger. Det er rimelig å anta at folk som havner i gjeldsproblemer, ikke hadde noen intensjon om å gjøre nettopp dette. De fleste får betalingsproblemer fordi de ikke er flinke nok til å budsjettere, og mange overvurderer sin egen betalingsevne. Dette sammen med at det er forholdsvis lett å skaffe seg både forbrukslån og kredittkort, gjør at personer med gjeldsproblemer er økende.
Derfor er det viktig å unngå de største fellene. Har du flere kredittkort og/eller flere små forbrukslån, bør du unngå å skaffe deg ytterligere gjeldsforpliktelser. Det eneste lånet vi kan anbefale i slike tilfeller, er lån til refinansiering av hele sulamitten.
Lær deg å budsjettere
Et annet viktig grep som mange vil ha nytte av er å lære seg enkel budsjettering. Undersøkelser viser dessverre at alt for mange, både unge og godt voksne, ikke mestrer denne delen av sin egen økonomi. Det er enkelt å finne gratisprogrammer for budsjettering, og på nettet finnes det gode forklaringer på hvordan man bør gå frem.
Å ha et personlig budsjett hjelper både på å vurdere om du har råd til å låne penger, og til å skaffe oversikt over faste utgifter og forbruksmønster. En god oversikt illustrerer for eksempel hvor du kan spare penger.
Vær gjerrig når du låner
Å ha god kontroll på din egen økonomi i denne sammenhengen, betyr også å forstå forskjellen på billige og dyre forbrukslån. Dette punktet kan vi skrive mye om, men av plasshensyn nøyer vi oss her med en kortversjon. Følg punktene under når du skal finne det billigste lånet:
- Innhent alltid så mange lånetilbud som mulig slik at du har et godt sammenligningsgrunnlag.
- Vurder å søke om forbrukslån gjennom en eller flere finansagenter (du får ofte over 15 tilbud fra de beste agentene).
- Sammenlign alltid lån på samme sum og med samme nedbetalingstid.
- Det lånet som koster minst når alt er oppgjort, er normalt det beste tilbudet.
- Undersøk også hva kostnadene er dersom du får forsinkelsesrenter.
- Unngå å låne mer enn du trenger.
- Unngå å ha flere lån. Det er vanligvis billigere å samle disse i et større lån.
- Sett deg inn i hvordan du kan forbedre kredittscoren din. Det vil spare deg for penger dersom du tar opp lån i fremtiden.